cmyrland

I mitt 1:1 iPad-klasserom er det til enhver tid nærmere 200 bøker.

(Edit 30/04: Advarer på forhånd om et litt rotete og rablete innlegg. Du får tenke på sammenhengen mellom “lese mye” og “skrive mye” selv, når du kommer så langt)

Ymse manga, fantasy, fotballbøker, Guinness Rekordbok, En pingles dagbok, Gutta i trehuset, Kaptein Supertruse, Forelska?, Outlaster, Isadora Måneblomst, Sand (altså Dune på norsk), Europa – en reise gjennom det 20. århundret og jeg vet ikke hva. Og elevene leser. Hver dag. Minimum 15 minutter. De er straks ferdig i 7., og har lest hver dag siden vi overtok klassen til skolestart på 5. trinn.

Lesing er ikke valgfritt. Alle skal lese. Noen foretrekker digitale bøker. Noen må ha lydstøtte. Alle skal lese. Hver dag. Men hva de leser er valgfritt. Siden 5. trinn har elevene fått plukke med seg omlag tre bøker hver fra folkebiblioteket, og har den neste måneden på seg til å lese dem ut. Vi tar oss gjerne en liten gåtur først, og setter oss og leser når vi kommer inn i klasserommet igjen. To perioder i året er det lesekurs, der vi setter et intensivt fokus på leseferdigheter i både fagtekster og skjønnlitteratur.

Bibliotekaren på Folkebiblioteket er helt super og forbereder opplegg til oss til vi kommer – månedens nye bøker, forfatterpresentasjoner, engelskspråklige bøker, osv. I tillegg oppfordrer vi elevene til å prøve å lese noe nytt. Elevene snakker sammen, deler erfaringer, anbefaler og holder av bøker hos hverandre – “kan jeg få den når du er ferdig med den?”

Den eneste innblandingen vår, er når vi ser elever bevisst velge svært tynne eller enkle bøker for å “slippe unna”. Disse gjør seg selv en bjørnetjeneste – lesingen blir kjedelig når de velger noe langt under deres nivå, og de utvikler seg heller ikke som lesere når de prøver å sluntre unna. Her er også bibliotekaren fin, og gir oss beskjed om hen oppdager at det blir valgt mange bøker som ligger under forventet aldersnivå. Vi går ikke inn og nekter elevene å låne disse bøkene, men oppfordrer dem til å bruke mer tid på å finne noe de liker.

Lesetempo, leseforståelse og leseutholdenheten øker jevnt og trutt hos de aller fleste. Noen unntak finnes, men det er det andre årsaker til.

Denne våren har vi har fokus på skriving i både norsk og engelsk, med fokus på blant annet kreativ skriving og prosessorientert skriving med tilbakemeldinger underveis. I engelsk var maksgrensen på oppgaven 500 ord. Flere av elevene endte opp med å “stange i taket” fordi de hadde så mye på hjertet at 500 ord rett og slett ble for lite plass til å uttrykke alt de ville si.

I norsk har vi hatt forfatteruke den siste uka. Tekstene ble levert i dag. Den korteste teksta jeg har sett hittil, er på 800 ord.

Den lengste?

Over. 8000. ord. Skrevet av en 12-åring.

De aller fleste ligger et sted mellom 1000 og 3000 ord! Det skrives absurd humor. Det skrives såre, ærlige selvbiografier. Det skrives spøkelseshistorier. Det skrives om sport, ferie, søskenkragler, kjæledyr, drapsmysterier, og mye, mye mer. Og nei, det er ikke KI-juks inne i bildet, for elevene sitter i klasserommet og skriver, og vi hører lyden av knatrende taster og ser tekstene dukke opp på skjermen.

Alle tekstene er skrevet digitalt på iPad. Med tastatur. Elevene skriver, deler ideer, redigerer, gir hverandre tilbakemeldinger.

Minst én av innleveringene avsluttes med “Jeg ble ikke ferdig før vi måtte levere. Jeg vil skrive videre på teksten når jeg kommer hjem.” Teksten var da på tre og en halv A4-side. Med fontstørrelse 12.

Jeg har alltid vært glad i å skrive, og var ikke fremmed for å skrive langt for hånd da jeg var yngre. Men ikke 3000 ord i 7. klasse. 8000?! Aldri i verden. De digitale verktøyene senker terskelen for å kunne uttrykke seg, og barn og unge som får muligheten, griper muligheten med begge hender. Men det kommer ikke av seg selv. Det krever kunnskap, kompetanse og langsiktighet, mot et mål langt der fremme.

Kanskje er det ikke nødvendigvis et mål i seg selv å skrive langt, men vet du hva som er verre? At det ikke skrives. Det vanskeligste i verden å gi tilbakemelding på, er et blankt ark. Jo mer tekst, jo flere muligheter har vi til å veilede.

At iPaden/“skjermen”/digitale verktøy skal være så himla problematisk, er løgn. Diktet opp av folk som a) av en eller annen grunn har bestemt seg for at de ikke liker digitale verktøy (og muligens mener at alt var bedre før), eller b) ikke vet forskjellen på det de lar ungene drive på med hjemme, og måten digitale verktøy brukes på i skolen.

Se til BokstavMari og alle andre som bruker STL+ for å la skolens aller yngste elever uttrykke seg gjennom tastaturet lenge før de behersker relativt krevende øvelser som blyantgrep og bokstavforming. Se til 7.-klassingene som fyller side opp og side ned med tankene sine. Grunnlaget til skriveglade 7.-klassinger som behersker digitale verktøy, blir lagt allerede i 1. klasse. Dette grunnlaget ønsker nå kunnskapsministeren og flere andre å fjerne, gjennom å fjerne de grunnleggende digitale ferdighetene, og begrense elevenes tilgang til digitale verktøy på småtrinnene. Elevene skal altså få begrenset sin mulighet til å uttrykke seg, fordi “noen” har bestemt seg for hvordan virkeligheten skal være, i stedet for å forholde seg til hvordan den virkelig er. Mot faglige råd. Mot lærernes ønsker. Uten hensyn til elevenes beste. Det er til å gråte av.

/Rant

Å endre flaggloven er bare første steg for KrF. Historien viser oss hva som følger.

Greit, det er ikke uvanlig at jeg kan smelle litt når politikere vil stikke fingrene sine inn i skolepuddingen og detaljstyre ting de ikke har noe med å detaljstyre.

Men det KrF driver med nå, er så mye mer enn å tukle med skolen. De går etter elevene mine. Kollegene mine. Deres familier og venner. Å innskrenke flaggloven – med eneste reelle formål å forhindre skoler i å heise regnbueflagget – sier så mye om verdiene som nå regjerer i partiet, og hvor de er på vei.

I en tid der folk over hele verden som ikke passer inn i A4-boksen er under økt press, der verdens mektigste demokrati går etter alle som er annerledes enn fascistene som sitter med makta og fascismen er på frammarsj i hele den vestlige verden, er det altså mindre aksept og synlighet for mennesker som ikke er som dem selv, som danner verdigrunnlaget for det såkalte kristne folkepartiet. Jeg lurer på hva Jesus (de tror fortsatt på ham, ikke sant?) hadde ment om en sånn behandling av andre mennesker. For om jeg ikke husker helt feil, stod Jesus alltid på de svakestes side. De utstøtte, de som ble sett ned på av storsamfunnet. Det var Jesus sine folk, det. Vi vet at lhbtq+-mennesker er mer utsatt for trakassering, vold, psykiske vansker og selvmord enn majoritetsbefolkningen. Hadde Jesus kommet tilbake i dag, ville han heist regnebue- og transflagget og kjeppjaget dagens fariseere (gjett hvem det er..) Det føler jeg meg – som ateist, humanist og skeptiker – veldig trygg på, om man skal tro på noe av det som står i NT.

Kommuner og skoleledere generelt opplever ikke å være under press for å heise regnbueflagget. De aller fleste som jobber i, med og rundt skolen heiser flagget med glede, jobber med inkludering og aksept for ulikhet hver dag, og er stolte over jobben de gjør for å forhåpentligvis gjøre verden til et litt bedre sted for alle sine elever og kolleger. Pride er toppen av kransekaka, som oppsummerer arbeidet vi gjør og verdiene vi står for – i lovverk, læreplan, verdi- og menneskesyn, og aller viktigst, i vår daglige praksis. Det er en relativt liten gruppe verdikonservative, transfobe, homofobe mennesker som kjenner på et ubehag når storsamfunnet så tydelig markerer et ståsted FOR likestilling, aksept og inkludering, som opplever ubehag. Fordi det blir så synlig for dem selv hvor håpløst utdaterte de selv er.

Og: Alle skjønner at dette ikke egentlig handler om hvilke flagg det skal være lov å heise. Vinner de flaggkampen, intensiveres kampen mot bøkene (they don't have to burn the books, they just remove 'em, som Rage Against the Machine sier). Når bøkene er borte, går de etter lovene. Så begynner de å gå etter folka. Alle som følger litt med, ser hva som utspiller seg i samfunn som utvikler seg i religiøskonservativ/fascistisk retning, enten det er Russland, Ungarn, Tyrkia, Afghanistan, Israel eller USA. Eller Nazi-Tyskland. Dette er taktikken meningsfellene til dagens KrF over hele verden bruker, og har vært det i over hundre år. Så også dagens KrF, om de får makten til det. Er du ikke hvit, heterofil, religiøs/verdikonservativ, er gift og har barn, skal du tas. Før eller senere.

Nå er ikke KrF et parti jeg bruker veldig mye tid og krefter på i hverdagen, men jeg har et inderlig ønske til de mer progressive, liberale, demokratiske og inkluderende stemmene i partiet:

Make Hareide Great Again.

Knus fascismen.

Om skole og kunstig intelligens: Del 2

Som nevnt i del 1, er det flere grunner til å være skeptisk til og tilbakeholden med bruken av KI-tjenester, på generelt grunnlag.

Men samtidig lever vi i en verden der disse tjenestene finnes og brukes, uansett hva vi måtte mene om akkurat det. Vi kan derfor ikke la være å anerkjenne at tjenestene er der, eller at folk (eksempelvis elevene våre) kommer til å bruke dem før eller senere. Å nekte dem å bruke disse tjenestene, er fånyttes. I en tid der kunnskapsministeren stiller spørsmål ved behovet for grunnleggende digitale ferdigheter, er de grunnleggende digitale ferdighetene viktigere enn noen gang! Om du trenger en oppfrisker, les gjerne Opplæringslova §1-1, Formålet med opplæringen (lenke nederst).

I de neste innleggene kommer jeg til å fokusere på store språkmodeller, eller LLM-er, som ChatGPT og Gemini, men for enkelhets skyld kommer jeg stort sett til å omtale det som “KI” – vel vitende om at KI er veldig mye mer enn ChatGPT, og at flere av de store språkmodellene er i stand til veldig mye mer enn å bare generere tekst. Vi kommer tilbake til det.

Så hvordan griper vi det an? Slik jeg ser det, må vi jobbe med det på ulike måter, og på tvers av fag og trinn. Først og fremst må vi lærere ha en grunnleggende forståelse for hvordan disse verktøyene kan brukes og misbrukes. Vi må tørre å ta i det, og bruke det for å lære. Selv har jeg brukt ChatGPT til å hjelpe meg med å drodle rundt både egen oppgaveskriving, planlegging av undervisningsopplegg og utforming av oppgaver, blant annet.

Vi trenger ikke være eksperter, men vi må kunne nok til å kunne føre en fornuftig samtale om hva KI er og ikke er. Så må vi tørre å snakke om det – på samme måte som vi snakker om eksempelvis sosiale medier, rusmidler, seksualitet og identitet – for å nevne noe. Vi må snakke om det med utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og erfaringer, og forsøke å bringe frem nye perspektiver for elevene våre. Vi må presentere informasjon om energi- og vannforbruket, og la elevene diskutere og finne ut hva dette kan bety for miljø og klima. Vi må snakke om utnyttelsen av arbeidskraft i fattige land – kan det sees i sammenheng med de slavelignende arbeidsforholdene i eksempelvis klesindustrien? Vi må snakke om hvordan OpenAI, Google og Meta, for å nevne noen, bruker digitalt innhold beskyttet av opphavsrett til å trene modellene sine, og at OpenAI hevder at kinesiske DeepSeek har brukt deres åndsverk, nemlig ChatGPT, til å trene sin egen språkmodell, kalt R1. Hva vet elevene om åndsverk og opphavsrett fra før? Det er naturlig at samfunnsfag fungerer som nav i disse diskusjonene, men andre fag bør kobles på der det er fornuftig.

Vi må snakke om at det vi kaller KI, ikke vet forskjellen på rett og galt, og gladelig lyver på en svært overbevisende måte om alt mulig, for eksempel som da Tromsø kommune ville ha en rapport om skolenedleggelser, og ChatGPT diktet opp forskning angivelig utført av Thomas Nordahl. Kan slike historier knyttes til noe elevene selv er engasjerte i, f. eks. nedlegging eller sammenslåing av skoler i sitt nærområde? Hva tenker elevene om viktigheten av å fatte slike demokratiske beslutninger basert på korrekt informasjon?

Det eneste en LLM gjør, er å beregne sannsynlig utfall for neste ord i setningen, basert på dataene den er trent på. Der det er lite eller ingen relevant treningsdata, dikter den opp innhold og presenterer det som fakta. Derfor må også elevene være bevisste på at hvis de velger å bruke en slik språkmodell til ting som skolearbeid – eller enda viktigere; som erstatning for søkemotorer når man leter etter svar på ubehagelige, personlige spørsmål, ernæringsspørsmål (hva med å spise stein eller ha lim på pizzaen, som Googles AI-genererte svar foreslo etter å ha blitt trent opp på tulleinnhold fra reddit) eller i arbeidslivet om noen år, så må de være ekstremt kritiske til hva den faktisk lirer av seg. Ulike språkmodeller er også trent på ulike mengder data, og dette vil også påvirke utfallet av hva den skriver (og dikter opp). Dette kan være en glimrende måte å reflektere over og øve kildekritikk på.

Det er svært mye både vi og elevene må bli bevisste på når det gjelder ulike former for KI. Derfor må vi ha en løpende samtale om i skolen, i flere fag, og med større intensitet jo lenger opp i skoleløpet man kommer. Et eksempel kan være å avklare hvordan KI kan benyttes i arbeidet med den neste oppgaven de skal jobbe med – med begrunnelser for hvorfor det er slik. Kanskje kan elevene selv også komme med egne ønsker til bruken av KI i en oppgave? Hva ønsker de å lære mer om når det gjelder KI og skolearbeid?

En slik tilnærming kan være en innfallsvinkel til å gi elevene kunnskap nok til å bruke verktøyene på en fornuftig måte. Hvordan bruker vi en stor språkmodell konstruktivt? Kan en LLM hjelpe oss med å forstå fagstoff bedre, eller strukturere innholdet vi skal jobbe med på en fornuftig måte? Hva kunne Tromsø kommune gjort, i stedet for å få ChatGPT til å skrive en hel rapport full av oppdiktet innhold? Kan vi egentlig bruke KI i skolen til noe mer fornuftig enn å jukse på innleveringer og prøver? Effektiv og fornuftig bruk av KI kan være en viktig strategi å mestre i studier og arbeidsliv. Samtidig er det vel så viktig å vite når det er like så greit å la være, og finne andre strategier for å løse en oppgave. Derfor er det er viktig at vi åpner for diskusjoner og læringssituasjoner der elevene får øvd på slike strategier, og gjøre seg erfaringer om når KI kan være til hjelp – og når det er til hinder.

I neste innlegg skal vi se nærmere på hvordan både lærere og elever kan bruke KI på en formålstjenlig måte – og vurdere når vi like så godt kan la være.

(Og du, jeg mener ikke at vi skal snakke om eller bruke KI absolutt hele tiden. Vi har andre – og viktigere – ting å drive med også. Men det er viktig at du/skolen/kommunen/fk har en plan for når, hvordan og hvorfor KI skal være i fokus.)

Kilder: Formålsparagrafen: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/

Grunnleggende (digitale) ferdigheter i samfunnsfag: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter

Tromsø kommune og ChatGPT: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/brukte-ki-for-a-lage-ny-skolestruktur-i-tromso_-flere-feil-oppdaget-1.17359090

Hvordan store språkmodeller fungerer: https://medium.com/thedeephub/demystifying-large-language-models-a-beginners-guide-5791ba988298

Google foreslår å spise stein og lim: https://theconversation.com/eat-a-rock-a-day-put-glue-on-your-pizza-how-googles-ai-is-losing-touch-with-reality-230953

KI og åndsverkloven: https://www.patentstyret.no/artikler/skapende-kunstig-intelligens-vs-opphavsrett#krenkjer-det-opphavsrett-a-trene-opp-generativ-ki-pa-opphavsrettsbeskytta-materiale

OpenAI og DeepSeek: https://theconversation.com/openai-says-deepseek-inappropriately-copied-chatgpt-but-its-facing-copyright-claims-too-248863

Om skole og kunstig intelligens: Del 1

Siden ChatGPT tok verden med storm høsten/vinteren 2022/23(!), har debatten om generativ kunstig intelligens og dens plass i skolen rullet og gått. Fra de som kastet seg på bølgen og konkluderte med at dette må tas i bruk i skolen umiddelbart, til de som hevde(t/r) at KI i skolen er et sikkert endetidstegn, er det mange meninger om hva KI er, hva det kan brukes til, hva det ikke kan brukes til, jammen tenk på barna!! og alt mulig annet.

Jeg ønsker å ta et skritt tilbake, og forsøke å se på det større bildet her, og vekte fordeler og ulemper ved denne typen teknologi. For ordens skyld; Jeg var en av de som tidlig var nysgjerrig på mulighetene dette ga oss, og har snakket i podcasten Rekk opp hånda om temaet i 2023, pluss bidratt på KS-kurs om hvordan lærere kan bruke kunstig intelligens i sitt arbeid. Jeg har også holdt meg oppdatert på hva folk som Odin Nøsen, mannen bak ai.randabergskolen.no, som flere av de andre lokale variantene av ChatGPT-baserte løsninger bygger på, og som har vært sentral i mye av det som har skjedd på KI-fronten i skolenorge, skriver og tenker om temaet, og jeg forsøker å ta inn så mange ulike synspunkter som mulig – fra praktikere til forskere og lekfolk.

Personlig tenker jeg anno 2025 at joda, tannkremen er ute av tuben, og det er vanskelig å få den tilbake – men det betyr ikke at jeg trenger å klemme ut resten av innholdet og smøre inn hele badet med tannkrem av den grunn...

I denne serien av innlegg vil jeg se litt på hva generativ KI er, og hvordan det fungerer. Jeg vil også snakke litt om hva jeg mener er formålstjenlig bruk i skolen – og hva som ikke er det. Jeg kommer til å følge opp de ulike påstandene med lenker til mer lesestoff nederst i hvert innlegg i serien. For ordens skyld: Vi må skille mellom bruk av KI-modeller som brukes i medisinsk forskning og annet vitenskaplig arbeid, og mer hverdagslig bruk – som å skrive tale til konfirmanten, og i skolen.

Og jeg vil begynne med det som gjør at jeg inntil videre er skeptisk til utstrakt bruk av generative KI-modeller som ChatGPT & co, men jeg begynner ikke der du kanskje tror..

Nemlig: Geopolitikk! En forespørsel i ChatGPT krever 10x mer energi enn et søk i en standard søkemotor. I en verden midt i en klima- og energikrise, medfører KI en enorm økning i strømforbruket globalt. Dette har blitt så ille at blant annet Microsoft må ta i bruk egne kraftverk for å forsyne datasentrene sine med nok elektrisistet.

Et annet, og nært beslektet problem, er forbruket av rent vann som kreves. Å generere en mail på 100 ord har et vannforbruk på omtrent en halv liter. Det er lite drikkbart ferskvann i verden. At nå enorme mengder skal gjøres udrikkelig på grunn av det KI-drevne forbruket, er mildt sagt problematisk.

Et tredje problem med all kunstig intelligens, er måten modellene læres opp på. Alt innhold må flagges. En KI-modell har ingen formening om hvilket innhold den trenes opp på, og crawlerne som suger opp all informasjon på nettet, tar ikke hensyn til om den suger opp overgrepsmateriale eller en blomstereng. For å lære modellene hva de kan generere og ikke, må det sitte mennesker og flagge innholdet. Dette gjøres selvsagt ikke av vestlige folk med universitetsutdanning. Denne jobben er outsourcet til fattige land over hele verden, og ansatte uten videre kompetanse eller støttesystemer på arbeidsplassen, blir satt til å gjøre jobben. Dette medfører at folk blir psykisk syke:

” “I looked at people being slaughtered,” Wambalo said. “People engaging in sexual activity with animals. People abusing children physically, sexually. People committing suicide.”

Berhane Gebrekidan thought she'd been hired for a translation job, but she said what she ended up doing was reviewing content featuring dismembered bodies and drone attack victims.”

Ta også med den stolte, vestlige tradisjonen om å underbetale og utnytte arbeidskraften i fattige land, så ender man opp med en viss bismak når man tar i bruk KI-baserte tjenester. (Men hey, det er jo dette vi har bygget det vestlige velferdssamfunnet på, så sånn sett er jo dette business as usual..?)

Hvordan står så disse sakene seg mot kravet i læreplanverkets Overordnet del om at elevene skal trenes i kritisk tenkning og etisk bevissthet? Hva slags kritisk tenkning og etisk bevissthet utøver vi som faktisk jobber i og rundt skolen, når vi relativt ukritisk bruker disse verktøyene i egen og andres utdanning?

Så skal jeg være åpen for at ikke alle generative og andre KI-modeller bidrar like negativt som eksemplene over. Det er helt sikkert mulig å få til en sunn utvikling ved at verdenssamfunnet lykkes med å regulere dette markedet med strenge lover, og at teknologien blir mer effektiv og miljøvennlig på sikt, men gitt fremveksten av totalitære krefter som driter i alt av menneskerettigheter og klimahensyn, så holder ihvertfall ikke jeg pusten mens jeg venter..

Om de de geopolitiske problemene med KI ikke er nok til å vippe deg av pinnen, kan vi fortsette til muligheter og utfordringer ved selve bruken – i neste innlegg..

Kilder:

Rekk opp hånda-episoden: https://rekkopphanda.blogspot.com/2023/06/rekk-opp-handa-ep-281-kunstig.html

Energi- og vannforbruk: https://oecd.ai/en/wonk/how-much-water-does-ai-consume

https://unric.org/en/artificial-intelligence-how-much-energy-does-ai-use/

https://www.euronews.com/my-europe/2025/03/17/chatgpt-deepseek-co-how-much-energy-do-ai-powered-chatbots-consume

https://edition.cnn.com/2024/09/20/energy/three-mile-island-microsoft-ai/index.html

Utnytting av arbeidskraft: https://www.cbsnews.com/news/ai-work-kenya-exploitation-60-minutes/

LK20 – Overordnet del kap. 1.3: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet

Så har man opprettet profil her, for å se om det kan gi meg litt mer vann på skrivemølla igjen.

Dette skoleåret har vært preget av mye forskjellig, blant annet to dødsfall tilknyttet jobben, studier, en krevende situasjon knyttet til oppussing og nødvendige oppgraderinger i heimen – samtidig som jeg kjenner på en apati grunnet Norges egen Lille-Trump; Ukunnskapsminister og skolediktator Kari Nessa Nordtun, som skalter og valter med skolenorge etter eget forgodtbefinnende.

Men med lysere tider i vente, et studie som nærmer seg slutten, oppussing i boks og faktisk litt greier å glede seg til, kan det fort være at jeg finner overskudd til å lire av meg mer enn bare #kaffipåterrassen og random løkposting.

For litt variasjon, kan det fort være at jeg skriver om #skole, #moldefk og, eh, generelle innfall som blir for lange for Mastodon.

Fungerer det forresten å bruke emneknagger på write.as som plukkes opp andre steder i #allheimen?

Vi prøver. #norsktut