Om skole og kunstig intelligens: Del 1
Siden ChatGPT tok verden med storm høsten/vinteren 2022/23(!), har debatten om generativ kunstig intelligens og dens plass i skolen rullet og gått. Fra de som kastet seg på bølgen og konkluderte med at dette må tas i bruk i skolen umiddelbart, til de som hevde(t/r) at KI i skolen er et sikkert endetidstegn, er det mange meninger om hva KI er, hva det kan brukes til, hva det ikke kan brukes til, jammen tenk på barna!! og alt mulig annet.
Jeg ønsker å ta et skritt tilbake, og forsøke å se på det større bildet her, og vekte fordeler og ulemper ved denne typen teknologi. For ordens skyld; Jeg var en av de som tidlig var nysgjerrig på mulighetene dette ga oss, og har snakket i podcasten Rekk opp hånda om temaet i 2023, pluss bidratt på KS-kurs om hvordan lærere kan bruke kunstig intelligens i sitt arbeid. Jeg har også holdt meg oppdatert på hva folk som Odin Nøsen, mannen bak ai.randabergskolen.no, som flere av de andre lokale variantene av ChatGPT-baserte løsninger bygger på, og som har vært sentral i mye av det som har skjedd på KI-fronten i skolenorge, skriver og tenker om temaet, og jeg forsøker å ta inn så mange ulike synspunkter som mulig – fra praktikere til forskere og lekfolk.
Personlig tenker jeg anno 2025 at joda, tannkremen er ute av tuben, og det er vanskelig å få den tilbake – men det betyr ikke at jeg trenger å klemme ut resten av innholdet og smøre inn hele badet med tannkrem av den grunn...
I denne serien av innlegg vil jeg se litt på hva generativ KI er, og hvordan det fungerer. Jeg vil også snakke litt om hva jeg mener er formålstjenlig bruk i skolen – og hva som ikke er det. Jeg kommer til å følge opp de ulike påstandene med lenker til mer lesestoff nederst i hvert innlegg i serien. For ordens skyld: Vi må skille mellom bruk av KI-modeller som brukes i medisinsk forskning og annet vitenskaplig arbeid, og mer hverdagslig bruk – som å skrive tale til konfirmanten, og i skolen.
Og jeg vil begynne med det som gjør at jeg inntil videre er skeptisk til utstrakt bruk av generative KI-modeller som ChatGPT & co, men jeg begynner ikke der du kanskje tror..
Nemlig: Geopolitikk! En forespørsel i ChatGPT krever 10x mer energi enn et søk i en standard søkemotor. I en verden midt i en klima- og energikrise, medfører KI en enorm økning i strømforbruket globalt. Dette har blitt så ille at blant annet Microsoft må ta i bruk egne kraftverk for å forsyne datasentrene sine med nok elektrisistet.
Et annet, og nært beslektet problem, er forbruket av rent vann som kreves. Å generere en mail på 100 ord har et vannforbruk på omtrent en halv liter. Det er lite drikkbart ferskvann i verden. At nå enorme mengder skal gjøres udrikkelig på grunn av det KI-drevne forbruket, er mildt sagt problematisk.
Et tredje problem med all kunstig intelligens, er måten modellene læres opp på. Alt innhold må flagges. En KI-modell har ingen formening om hvilket innhold den trenes opp på, og crawlerne som suger opp all informasjon på nettet, tar ikke hensyn til om den suger opp overgrepsmateriale eller en blomstereng. For å lære modellene hva de kan generere og ikke, må det sitte mennesker og flagge innholdet. Dette gjøres selvsagt ikke av vestlige folk med universitetsutdanning. Denne jobben er outsourcet til fattige land over hele verden, og ansatte uten videre kompetanse eller støttesystemer på arbeidsplassen, blir satt til å gjøre jobben. Dette medfører at folk blir psykisk syke:
” “I looked at people being slaughtered,” Wambalo said. “People engaging in sexual activity with animals. People abusing children physically, sexually. People committing suicide.”
Berhane Gebrekidan thought she'd been hired for a translation job, but she said what she ended up doing was reviewing content featuring dismembered bodies and drone attack victims.”
Ta også med den stolte, vestlige tradisjonen om å underbetale og utnytte arbeidskraften i fattige land, så ender man opp med en viss bismak når man tar i bruk KI-baserte tjenester. (Men hey, det er jo dette vi har bygget det vestlige velferdssamfunnet på, så sånn sett er jo dette business as usual..?)
Hvordan står så disse sakene seg mot kravet i læreplanverkets Overordnet del om at elevene skal trenes i kritisk tenkning og etisk bevissthet? Hva slags kritisk tenkning og etisk bevissthet utøver vi som faktisk jobber i og rundt skolen, når vi relativt ukritisk bruker disse verktøyene i egen og andres utdanning?
Så skal jeg være åpen for at ikke alle generative og andre KI-modeller bidrar like negativt som eksemplene over. Det er helt sikkert mulig å få til en sunn utvikling ved at verdenssamfunnet lykkes med å regulere dette markedet med strenge lover, og at teknologien blir mer effektiv og miljøvennlig på sikt, men gitt fremveksten av totalitære krefter som driter i alt av menneskerettigheter og klimahensyn, så holder ihvertfall ikke jeg pusten mens jeg venter..
Om de de geopolitiske problemene med KI ikke er nok til å vippe deg av pinnen, kan vi fortsette til muligheter og utfordringer ved selve bruken – i neste innlegg..
Kilder:
Rekk opp hånda-episoden: https://rekkopphanda.blogspot.com/2023/06/rekk-opp-handa-ep-281-kunstig.html
Energi- og vannforbruk: https://oecd.ai/en/wonk/how-much-water-does-ai-consume
https://unric.org/en/artificial-intelligence-how-much-energy-does-ai-use/
https://edition.cnn.com/2024/09/20/energy/three-mile-island-microsoft-ai/index.html
Utnytting av arbeidskraft: https://www.cbsnews.com/news/ai-work-kenya-exploitation-60-minutes/
LK20 – Overordnet del kap. 1.3: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet