Å endre flaggloven er bare første steg for KrF. Historien viser oss hva som følger.
Greit, det er ikke uvanlig at jeg kan smelle litt når politikere vil stikke fingrene sine inn i skolepuddingen og detaljstyre ting de ikke har noe med å detaljstyre.
Men det KrF driver med nå, er så mye mer enn å tukle med skolen. De går etter elevene mine. Kollegene mine. Deres familier og venner. Å innskrenke flaggloven – med eneste reelle formål å forhindre skoler i å heise regnbueflagget – sier så mye om verdiene som nå regjerer i partiet, og hvor de er på vei.
I en tid der folk over hele verden som ikke passer inn i A4-boksen er under økt press, der verdens mektigste demokrati går etter alle som er annerledes enn fascistene som sitter med makta og fascismen er på frammarsj i hele den vestlige verden, er det altså mindre aksept og synlighet for mennesker som ikke er som dem selv, som danner verdigrunnlaget for det såkalte kristne folkepartiet. Jeg lurer på hva Jesus (de tror fortsatt på ham, ikke sant?) hadde ment om en sånn behandling av andre mennesker. For om jeg ikke husker helt feil, stod Jesus alltid på de svakestes side. De utstøtte, de som ble sett ned på av storsamfunnet. Det var Jesus sine folk, det. Vi vet at lhbtq+-mennesker er mer utsatt for trakassering, vold, psykiske vansker og selvmord enn majoritetsbefolkningen. Hadde Jesus kommet tilbake i dag, ville han heist regnebue- og transflagget og kjeppjaget dagens fariseere (gjett hvem det er..) Det føler jeg meg – som ateist, humanist og skeptiker – veldig trygg på, om man skal tro på noe av det som står i NT.
Kommuner og skoleledere generelt opplever ikke å være under press for å heise regnbueflagget. De aller fleste som jobber i, med og rundt skolen heiser flagget med glede, jobber med inkludering og aksept for ulikhet hver dag, og er stolte over jobben de gjør for å forhåpentligvis gjøre verden til et litt bedre sted for alle sine elever og kolleger. Pride er toppen av kransekaka, som oppsummerer arbeidet vi gjør og verdiene vi står for – i lovverk, læreplan, verdi- og menneskesyn, og aller viktigst, i vår daglige praksis. Det er en relativt liten gruppe verdikonservative, transfobe, homofobe mennesker som kjenner på et ubehag når storsamfunnet så tydelig markerer et ståsted FOR likestilling, aksept og inkludering, som opplever ubehag. Fordi det blir så synlig for dem selv hvor håpløst utdaterte de selv er.
Og: Alle skjønner at dette ikke egentlig handler om hvilke flagg det skal være lov å heise. Vinner de flaggkampen, intensiveres kampen mot bøkene (they don't have to burn the books, they just remove 'em, som Rage Against the Machine sier). Når bøkene er borte, går de etter lovene. Så begynner de å gå etter folka. Alle som følger litt med, ser hva som utspiller seg i samfunn som utvikler seg i religiøskonservativ/fascistisk retning, enten det er Russland, Ungarn, Tyrkia, Afghanistan, Israel eller USA. Eller Nazi-Tyskland. Dette er taktikken meningsfellene til dagens KrF over hele verden bruker, og har vært det i over hundre år. Så også dagens KrF, om de får makten til det. Er du ikke hvit, heterofil, religiøs/verdikonservativ, er gift og har barn, skal du tas. Før eller senere.
Nå er ikke KrF et parti jeg bruker veldig mye tid og krefter på i hverdagen, men jeg har et inderlig ønske til de mer progressive, liberale, demokratiske og inkluderende stemmene i partiet:
Make Hareide Great Again.
Knus fascismen.