Om skole og kunstig intelligens: Del 2
Som nevnt i del 1, er det flere grunner til å være skeptisk til og tilbakeholden med bruken av KI-tjenester, på generelt grunnlag.
Men samtidig lever vi i en verden der disse tjenestene finnes og brukes, uansett hva vi måtte mene om akkurat det. Vi kan derfor ikke la være å anerkjenne at tjenestene er der, eller at folk (eksempelvis elevene våre) kommer til å bruke dem før eller senere. Å nekte dem å bruke disse tjenestene, er fånyttes. I en tid der kunnskapsministeren stiller spørsmål ved behovet for grunnleggende digitale ferdigheter, er de grunnleggende digitale ferdighetene viktigere enn noen gang! Om du trenger en oppfrisker, les gjerne Opplæringslova §1-1, Formålet med opplæringen (lenke nederst).
I de neste innleggene kommer jeg til å fokusere på store språkmodeller, eller LLM-er, som ChatGPT og Gemini, men for enkelhets skyld kommer jeg stort sett til å omtale det som “KI” – vel vitende om at KI er veldig mye mer enn ChatGPT, og at flere av de store språkmodellene er i stand til veldig mye mer enn å bare generere tekst. Vi kommer tilbake til det.
Så hvordan griper vi det an? Slik jeg ser det, må vi jobbe med det på ulike måter, og på tvers av fag og trinn. Først og fremst må vi lærere ha en grunnleggende forståelse for hvordan disse verktøyene kan brukes og misbrukes. Vi må tørre å ta i det, og bruke det for å lære. Selv har jeg brukt ChatGPT til å hjelpe meg med å drodle rundt både egen oppgaveskriving, planlegging av undervisningsopplegg og utforming av oppgaver, blant annet.
Vi trenger ikke være eksperter, men vi må kunne nok til å kunne føre en fornuftig samtale om hva KI er og ikke er. Så må vi tørre å snakke om det – på samme måte som vi snakker om eksempelvis sosiale medier, rusmidler, seksualitet og identitet – for å nevne noe. Vi må snakke om det med utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og erfaringer, og forsøke å bringe frem nye perspektiver for elevene våre. Vi må presentere informasjon om energi- og vannforbruket, og la elevene diskutere og finne ut hva dette kan bety for miljø og klima. Vi må snakke om utnyttelsen av arbeidskraft i fattige land – kan det sees i sammenheng med de slavelignende arbeidsforholdene i eksempelvis klesindustrien? Vi må snakke om hvordan OpenAI, Google og Meta, for å nevne noen, bruker digitalt innhold beskyttet av opphavsrett til å trene modellene sine, og at OpenAI hevder at kinesiske DeepSeek har brukt deres åndsverk, nemlig ChatGPT, til å trene sin egen språkmodell, kalt R1. Hva vet elevene om åndsverk og opphavsrett fra før? Det er naturlig at samfunnsfag fungerer som nav i disse diskusjonene, men andre fag bør kobles på der det er fornuftig.
Vi må snakke om at det vi kaller KI, ikke vet forskjellen på rett og galt, og gladelig lyver på en svært overbevisende måte om alt mulig, for eksempel som da Tromsø kommune ville ha en rapport om skolenedleggelser, og ChatGPT diktet opp forskning angivelig utført av Thomas Nordahl. Kan slike historier knyttes til noe elevene selv er engasjerte i, f. eks. nedlegging eller sammenslåing av skoler i sitt nærområde? Hva tenker elevene om viktigheten av å fatte slike demokratiske beslutninger basert på korrekt informasjon?
Det eneste en LLM gjør, er å beregne sannsynlig utfall for neste ord i setningen, basert på dataene den er trent på. Der det er lite eller ingen relevant treningsdata, dikter den opp innhold og presenterer det som fakta. Derfor må også elevene være bevisste på at hvis de velger å bruke en slik språkmodell til ting som skolearbeid – eller enda viktigere; som erstatning for søkemotorer når man leter etter svar på ubehagelige, personlige spørsmål, ernæringsspørsmål (hva med å spise stein eller ha lim på pizzaen, som Googles AI-genererte svar foreslo etter å ha blitt trent opp på tulleinnhold fra reddit) eller i arbeidslivet om noen år, så må de være ekstremt kritiske til hva den faktisk lirer av seg. Ulike språkmodeller er også trent på ulike mengder data, og dette vil også påvirke utfallet av hva den skriver (og dikter opp). Dette kan være en glimrende måte å reflektere over og øve kildekritikk på.
Det er svært mye både vi og elevene må bli bevisste på når det gjelder ulike former for KI. Derfor må vi ha en løpende samtale om i skolen, i flere fag, og med større intensitet jo lenger opp i skoleløpet man kommer. Et eksempel kan være å avklare hvordan KI kan benyttes i arbeidet med den neste oppgaven de skal jobbe med – med begrunnelser for hvorfor det er slik. Kanskje kan elevene selv også komme med egne ønsker til bruken av KI i en oppgave? Hva ønsker de å lære mer om når det gjelder KI og skolearbeid?
En slik tilnærming kan være en innfallsvinkel til å gi elevene kunnskap nok til å bruke verktøyene på en fornuftig måte. Hvordan bruker vi en stor språkmodell konstruktivt? Kan en LLM hjelpe oss med å forstå fagstoff bedre, eller strukturere innholdet vi skal jobbe med på en fornuftig måte? Hva kunne Tromsø kommune gjort, i stedet for å få ChatGPT til å skrive en hel rapport full av oppdiktet innhold? Kan vi egentlig bruke KI i skolen til noe mer fornuftig enn å jukse på innleveringer og prøver? Effektiv og fornuftig bruk av KI kan være en viktig strategi å mestre i studier og arbeidsliv. Samtidig er det vel så viktig å vite når det er like så greit å la være, og finne andre strategier for å løse en oppgave. Derfor er det er viktig at vi åpner for diskusjoner og læringssituasjoner der elevene får øvd på slike strategier, og gjøre seg erfaringer om når KI kan være til hjelp – og når det er til hinder.
I neste innlegg skal vi se nærmere på hvordan både lærere og elever kan bruke KI på en formålstjenlig måte – og vurdere når vi like så godt kan la være.
(Og du, jeg mener ikke at vi skal snakke om eller bruke KI absolutt hele tiden. Vi har andre – og viktigere – ting å drive med også. Men det er viktig at du/skolen/kommunen/fk har en plan for når, hvordan og hvorfor KI skal være i fokus.)
Kilder: Formålsparagrafen: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/
Grunnleggende (digitale) ferdigheter i samfunnsfag: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter
Tromsø kommune og ChatGPT: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/brukte-ki-for-a-lage-ny-skolestruktur-i-tromso_-flere-feil-oppdaget-1.17359090
Hvordan store språkmodeller fungerer: https://medium.com/thedeephub/demystifying-large-language-models-a-beginners-guide-5791ba988298
Google foreslår å spise stein og lim: https://theconversation.com/eat-a-rock-a-day-put-glue-on-your-pizza-how-googles-ai-is-losing-touch-with-reality-230953
KI og åndsverkloven: https://www.patentstyret.no/artikler/skapende-kunstig-intelligens-vs-opphavsrett#krenkjer-det-opphavsrett-a-trene-opp-generativ-ki-pa-opphavsrettsbeskytta-materiale
OpenAI og DeepSeek: https://theconversation.com/openai-says-deepseek-inappropriately-copied-chatgpt-but-its-facing-copyright-claims-too-248863